november 28, 2022

Nettnord.no

Næringsnett Nord-Troms

Det er en «voksen», en historie om dysfunksjonelle forhold, den første romanen av Mary Aubert

«Voksne», den første romanen av den norske forfatteren Marie Abert.

Den norske forfatterens første roman Mary AbertSom ga ut sin første bok i 2016, en novellesamling «kan jeg bli med deg hjem»mottatt Young Critics Award I Norge tilsvarte den Goncourt for forfattere i denne delen av Europa, og solgte 10.000 eksemplarer det første året.

Sjelden oppnår en forfatter slike tordenfigurer med en roman på sitt første forsøk, men Abert «voksne»Den kom for dagen i 2019 og har allerede blitt publisert i femten land.

Her ser vi historien om Ida, en kvinnelig arkitekt i 30-årene og barnløs. Han har sitt beste øyeblikk, men i det siste har han mottatt tegn som advarer ham om at tiden renner ut og noe vil alltid bli tatt bort.

Hvis hun treffer den rette personen til å ta på seg et prosjekt som går ut på å få familie, begynner Ida å tenke på muligheten for å fryse eggene sine til senere bruk. Når sommeren kommer, på en buss på vei sørover over havet til familiens hytte, hvor alle samles for å feire morens bursdag, begynner alt å ta en annen vending. Det skulle vært en perfekt helg, men en nyhet snur det hele på hodet.

bokomslag "Voksne"Av Mary Abert.  (Med tillatelse: Nordic Books).
Forsidebilde av boken «Adults» av Mary Abert. (Med tillatelse: Nordic Books).

Med rask og omsluttende prosa klarer Abert å ta leseren opp ned på denne historien, ubehagelig i flere passasjer, der familieøyeblikk ender opp med å være ideelle steder for store forskjeller å oppstå, hvor relasjoner antas å eksistere. Søstre, mødre og døtre går forbi. Dette er selvfølgelig ikke noe nytt. Alle familier har problemer. Bildet forfatteren har skapt her av de komplekse øyeblikkene, av voldsomheten i familieforhold, er rett og slett sublimt.

READ  Vedlikeholdsarbeid i Norge vil øke presset på energiprisene

I romanen faller alt fra hverandre mellom Ida, moren og søsteren Marthe etter at faren deres drar. Det er åpenbar støtte mellom dem, men sannheten er at de antar atferd som ingen av de tre passer. Umodenhet, uhelbredte følelser, konkurranseevne, misforstått hengivenhet og pubertet, smerten som kommer med tiden.

Derfra oppstår selvfølgelig hovedtemaet i handlingen, som til slutt ender med tittelen på romanen. Voksne er historien om oss alle, fortalt av en heltinne som plutselig finner ut at det hun ikke vil skal være en forpliktelse i livet hennes.

Romanen ender opp med å bli en historie om voksenlivets påkjenninger, tapet av frihet. Dypt sagt Semiramis Gonzalez El i flertall er det et statisk fotografi av en generasjon betinget av det sosiale presset om profesjonell suksess og sosialt press om å «være den perfekte kvinnen». Å være voksen betyr også å akseptere seg selv som kvinne i en omgangskrets.

«Å lese boken jeg tok med gjør meg svimmel og mobilen min har nesten ikke batteri igjen, så jeg kan ikke engang høre på en podcast, jeg kan ikke høre annet enn bom og smell og de metalliske sangene til Claus Mouse og « the cleanest plasser i bjørnen min.» Da vi kom til Telemarksporten tunnelen tok tålmodigheten min slutt og jeg vendte meg mot en ung hipsterpappa med skjegg og en latterlig sløyfe og jeg gliste fra øre til øre og spurte om de kunne skru ned volumet en litt, vær så snill. Jeg kunne høre meg selv knekke opp og faren var sikker på at jeg var spent, men de var i midten av juli. Kan ikke bære støy på en overfylt langdistansebuss, de kan ikke» – (utdrag) .

Fortsett å lese: