mai 15, 2021

Nettnord.no

Næringsnett Nord-Troms

EU-rangering – Hvorfor passer den for norske eiendomsaktører? – Miljø

For å skrive ut denne artikkelen er alt du trenger å registrere deg eller logge på Mondaq.com.

EU har vedtatt et klassifiseringssystem som identifiserer økonomiske aktiviteter som kan betraktes som bærekraftige. Klassifiseringssystemet, referert til som “European Union Classification”, inkluderer også eiendomsbransjen, og vil ha en betydelig innvirkning på om et nytt byggeprosjekt, rehabilitering eller eiendomserverv anses som “grønt”.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor og hvordan rangeringen er relevant for norske eiendomsaktører, inkludert hvordan den påvirker nybyggeprosjekter og om kravene til en ny bygning under EU-klassifisering er strengere enn reglene vi allerede har på plass i denne sektoren i Norge.

Hva er rangeringen av EU?

EU-kommisjonen har utarbeidet en handlingsplan for finansiering av bærekraftig utvikling med sikte på å øke kapitalstrømmene til en grønn overgang. EU-klassifiseringen er hjørnesteinen i denne handlingsplanen. Klassifiseringen etablerer et standardisert klassifiseringssystem som identifiserer økonomiske aktiviteter som kan betraktes som miljømessig bærekraftige. Tanken er at presiseringer på rangeringen vil øke gjennomsiktigheten (uten “grønne nyanser”), noe som muliggjør informert beslutningstaking for å skalere opp bærekraftige investeringer.

Forordning (EU) 2020/852 (“Klassifiseringsforordning”) ble publisert 22. juni 2020 og trådte i kraft 12. juli 2020. Den spesifiserer fire overordnede betingelser som en økonomisk aktivitet må oppfylle for å kvalifisere som miljømessig bærekraftig . Aktiviteten bør være:

  1. Gi et betydelig bidrag til å oppnå minst ett av EUs seks miljømål; I) redusere effekten av klimaendringer; 2) Tilpasning til klimaendringene; 3) bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser; 4) Å gå til en sirkulær økonomi. (5) Forebygging og bekjempelse av forurensning (6) Beskyttelse og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer;
  2. Ikke forårsak betydelig skade på noen av de andre miljømålene;
  3. Skal implementeres i samsvar med minimum sosiale garantier som beskrevet i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs retningslinjer for forretnings- og menneskerettigheter; Og
  4. Oppfyller tekniske screeningstandarder.
READ  MTS lanserer 5G internasjonal roamingtjeneste i syv land - næringsliv og økonomi

EU-kommisjonen har utviklet tekniske screeningkriterier for de to første miljømålene (dvs. klimaendring og klimatilpasning). Rapporterings- og avsløringsforpliktelser knyttet til disse screeningstandardene vil bli implementert i EU fra 1. januar 2022, mens screeningstandarder som dekker de resterende fire miljømålene, vil bli implementert fra 1. januar 2023.

Finanstilsynet har foreslått en ny lov om offentliggjøring av bærekraft som integrerer EU-klassifiseringen i norsk lov. Fristen for å høre lovforslaget var 8. januar 2021.

Deltakere av finansmarkedet og store enheter av offentlig interesse (som er pålagt å publisere ikke-finansiell informasjon i henhold til ikke-finansiell rapporteringsdirektivet (“NFRD”)) reguleres direkte av klassifiseringen. For disse aktørene vil vurderingen medføre en plikt til å rapportere om tilpasningen av deres investeringer / aktiviteter til rangeringen. Imidlertid vil vurderingen også ha en indirekte effekt på en større gruppe aktører. For eksempel vil deltakere i finansmarkedet trenge informasjon fra alle selskapene de investerer i (store og små) for å kunne oppfylle rapporteringsforpliktelsene. Derfor vil mange små eller mellomstore selskaper være pålagt å enten levere data til investorer eller levere data til kunder (NFRD-selskaper) med rapporteringsforpliktelser i henhold til klassifiseringsforordningen.

Hvordan Er klassifiseringen egnet for eiendomsaktører?

Gitt det stadig økende fokuset på bærekraft og samfunnsansvar blant eiendomseiere, investorer, banker og leietakere, vil rangeringen ha en betydelig innvirkning på kapitalstrømmen til eiendomsmarkedet.

Bygninger står for 40% av energiforbruket i EU. Et av hovedmålene med klassifiseringslisten er å flytte investeringer mot mer energieffektive bygninger og stimulere investeringer i bygninger som bidrar til å redusere energiforbruket. Klassifiseringen dekker for tiden følgende aktiviteter knyttet til bygninger:

  • Eiendomserverv
  • Oppføring av nye bygninger
  • Rehabilitering av eksisterende bygninger
  • Miljøtiltak i eksisterende bygninger
READ  Elkem for å studere karbonfangstmuligheter i norske fabrikker - Chemical Engineering

Når det gjelder bygging av nye bygninger, inkluderer gjeldende tekniske inspeksjonskriterier følgende kumulative krav:

  1. Bygningen må ha et energibehov på minst 20% mindre enn Near Zero Energy Building Threshold (NZEB). NZEB er foreløpig ikke definert i Norge, men vil være knyttet til energieffektivitet og produksjon av fornybar energi. Energiprestasjon er sertifisert med Integrated Energy Performance Certificate (EPC).
  2. Bygningen må tåle kraftig regn, flom og høye temperaturer.
  3. Bygningen må ha vannbesparende anlegg.
  4. Minst 70 vekt% av ikke-farlig bygg- og rivningsavfall som genereres på byggeplassen, må være klargjort for gjenbruk, gjenvinning og annet materialgjenvinning.
  5. Bygningskomponentene og materialene som brukes i konstruksjonen må ikke inneholde asbest eller andre spesifikke miljøgifter.
  6. Bygningen kan ikke bygges på forurenset grunn.
  7. Anleggsutstyr som er i samsvar med direktivet om veimobilt maskineri, må brukes i konstruksjonen.
  8. Bygningen kan ikke bygges i naturbeskyttede områder.
  9. Bygningen kan ikke bygges i områder med høy jordbruksverdi.
  10. Minst 80% av de kompakte trematerialene må være resirkulert eller FSC / PEFC-sertifisert.

Vil den nye BREEAM-NOR-sertifiserte bygningen oppfylle kriteriene for klassifiseringsundersøkelsen?

BREEAM ble lansert i 1990 og er den ledende europeiske metoden for utstedelse av miljøsertifisering for bygninger. BREEAM-NOR er den norske versjonen av sertifiseringssystemet. Sertifikater utstedes i fem nivåer fra suksess til fremtredende.

Når en ny bygning er BREEAM-sertifisert, blir opptil ti kriterier evaluert; Ledelse, vann, helse, innemiljø, materialer, energi, avfall, transport, arealbruk, miljø, innovasjon og forurensning. Den totale poengsummen bestemmer nivået på sertifisering en bygning oppnår.

Alle de foreslåtte kriteriene som er oppført ovenfor, vil gi nye bygninger klassifiserte poeng under BREEAM-NOR. Dermed vil en ny bygning konstruert i henhold til klassifiseringen sannsynligvis også få BREEAM-NOR-sertifisering. Imidlertid vil en bygning som er BREEAM-NOR-sertifisert ikke automatisk oppfylle kriteriene oppgitt i klassifiseringen. I BREEAM-NOR-utgaven som skal lanseres i 2021, vil derfor kriterier for klassifiseringskontroll bli innlemmet. Dette vil lette byggingen av en bygning som er i samsvar med klassifiseringen og BREEAM-NOR.

READ  Det siste: Russiske og kinesiske vaksiner ankommer Mexico | Nasjonal politikk

Hva med dagens nasjonale krav til energiforbruk og tekniske krav til byggearbeid?

Norsk lov inneholder allerede krav til energiforbruk i bygninger. Fra 1. juli 2010 må ikke bygninger som selges eller leies, ha blant annet et energimerke. Energimerket består av en energivurdering fra A til G, basert på energiforbruk. Videre har den en oppvarmingsgrad fra grønt til rødt, basert på et installert varmesystem. Siden NZEB ennå ikke er definert i Norge, er det foreløpig ikke kjent om klassifiseringen vil stille strengere krav til energiforbruk enn gjeldende lovgivning i Norge.

Norsk forskrift om tekniske krav til byggearbeider (Nei: Tekniske forskrifter for bygninger) (TEK17) har mange krav til nye bygninger som ligner tekniske inspeksjonskriterier under klassifisering. Som for eksempel å håndtere overflatevann, forurensning, hvor en ny bygning kan bygges, avfallshåndtering, helse- og miljøskadelige materialer etc.

Basert på den ovennevnte listen over forhold for nybygg, ser det ut til at klassifiseringen vil innføre noen strengere krav og noen nye krav sammenlignet med de som følger av dagens norske energimerkesystem og TEK17. Det gjenstår imidlertid å se om dette er sant, ettersom de taksonomiske screeningkriteriene fortsatt er under utvikling.

Innholdet i denne artikkelen er ment å gi en generell veiledning om emnet. Det anbefales å ta spesialråd under dine omstendigheter.