juli 30, 2021

Nettnord.no

Næringsnett Nord-Troms

Francesca Rutkin: Historien om moskeangrepet vil en dag bli fortalt

Fredag ​​kveld lanserte National Islamic Youth Association en petisjon som søkte en film om statsminister Jacinta Arterns svar på terrorangrepet i Christchurch i 2019. De er oss, Bør kanselleres.

Fra og med denne søndag morgen har begjæringen mottatt nesten 41.000 underskrifter.

Gjennom årene har jeg sett mange filmer basert på virkelige hendelser. De viser til historier som må fortelles, historier som fortjener å bli fortalt, historier som markerer et øyeblikk i tid, eller store endringer.

Avhengig av emnet er disse filmene informative, inspirerende, underholdende, oppløftende, rørende eller skremmende. De kan være tankevekkende eller inspirerende historier, subjektive eller konsistente.

Folk prøvde ofte å stoppe produksjonen av disse filmene – men mislyktes. Tross alt er det filmbransjen.

Men i saken De er ossJeg tror de misforsto det. Fremstillingen av denne filmen er ikke akkurat kjent.

Viktig å huske De er oss Fortsatt i forproduksjon har den fått mange anmeldelser, og noen kaller det “bevisstløs”, “for tidlig” og et eksempel på en “hvit frelser” -mentalitet. Være uenig.

Det er ufølsomt for det muslimske samfunnet, spesielt de som fremdeles arbeider med det pågående traumet og sorgen – selv om manuset ble opprettet i samråd med flere medlemmer av de målrettede moskeene.

Denne historien vil bli fortalt veldig snart. Bilde München Den forteller historien om den israelske regjeringens gjengjeldelse mot den palestinske frigjøringsorganisasjonen etter massakren i München ved sommer-OL 1972. Den ble utgitt i 2005. 22. juli Anders forteller historien om den norske invasjonen av Berwick i 2011. Den ble utgitt i 2018. Hotell Mumbai Fortalte historien om terrorangrepet i 2008 i India. Den ble utgitt i 2018. Lengre Bortsett fra det blå, Fortalte historien om den tragiske Aramona-massakren i 1990. Den ble utgitt i 2006.

READ  Nye meksikanske restauranter, Taco Places

Den har intervaller på 33 år, 7 år, 10 år og 16 år. Terrorangrepet i Christchurch fant sted i 2019.

Men jeg fikk ikke følelsen av at denne filmen ble laget for oss. Jeg tror det ble laget for et internasjonalt publikum inspirert av vår statsminister.

Det bringer meg til filmvinkelen. I stedet for å angripe handler det ikke så mye om å angripe. Det er en inspirerende historie om lederens respons på tragiske hendelser og de bemerkelsesverdige prestasjonene hans regjering og borgere har mobilisert bak medfølelsen og forbudet mot angrepsvåpen.

Jeg håper ingen spør oss hvordan det forbudet fungerer? Eller om det hadde skjedd for sent? Eller hvordan, hvis New Zealand hadde endret seg til det bedre?

Vi gjør fortsatt alt dette. Dette er enda mer forutsigbart og pinlig.

Jeg ville trodd at flertallet av newzealendere er statister i historien – ikke heltene. Heltene var de som var inne i moskeen; Ofre og overlevende.

Statsministeren har sagt at “mange historier kan fortelles fra 15. mars, men jeg anser ikke min for å være en av dem”. Bra sagt.

Historien om Christchurch-angrepene vil bli fortalt på et tidspunkt – men ikke slik.