juli 30, 2021

Nettnord.no

Næringsnett Nord-Troms

Gaia Salmon er blitt den siste norske startupen som kunngjør planer for RAS

Seks år etter at Gaia Salmon ble opprettet, ønsker grunnleggerne Bjarne Bjørkan, Geir Skarstad og Morten Bjørkan å åpne sin første gård på landet tidlig i 2022.

Bjørkan, administrerende direktør i Gaia Salmon, sa at selskapet har en visjon om å bli en ledende aktør innen bærekraftig lakseproduksjon gjennom bruk av RAS-teknologi (Recycled Aquaculture System).

“Det er en lang prosess, å utvikle konseptet, lete etter riktig land, få tillatelser, ordne finansieringen, men nå har vi et flott prosjekt som bruker fornybar energi,” sa Bjorkan til SeafoodSource.

Selskapet har lisens til å produsere 7200 tonn (MT) på en 90 mål stor tomt i den norske kommunen Træna, som ligger like under polarsirkelen, på landets vestkyst. Den nøkkelferdige akvakulturanleggsspesialisten Eyvi og byggefirmaet Total Betong har fått kontrakt på å utforme og overvåke arbeidet, som for tiden er i forprosjektfasen.

“Eyvi og Total Betong er verdensledende på dette feltet, og det er veldig spennende å kunne kombinere ekspertise fra olje- og gassindustrien med RAS-teknologi for å utvikle innovative prosessløsninger, med fokus på fiskevelferd, biosikkerhet og bærekraft. Vi holder fast tror at dette fokuset vil gi oss en fordel i forbrukermarkedet, der forbrukerne blir mer utdannede og ansvarlige. sa Bjorkan.

Etter 30 år med å lede internasjonale offshore-, olje- og gassprosjekter, ble Bjørkan interessert i villaksproduksjon da norske regler endret seg for å bringe den i samsvar med offshore-produksjon, noe som økte konkurransekraften til prosjektkostnader.

En design for RAS / gjennomstrømningsanlegget vil bli presentert for selskapets ledere i august, og byggingen begynner tidlig neste år. Biosikkerhet og batch-separasjon er en viktig del av designet for å sikre at sekundære problemer ikke kommer ut av hånden og påvirker all biomassen, sa Bjorkan.

READ  Spørsmål og svar: Anvendelse av dominansreglene i Norge

“Vi begynte i det små, men vi har ambisjoner om å vokse. Vi ønsker å lære å gå før vi løper, så når vi vet at vi kan vokse 7200 tonn effektivt, planlegger vi å skalere opp til 12.000 tonn på Træna-stedet. Det er planlegger også langsiktig bygging av 20 000 tonn, samt en klekkeri- og smelteenhet på fastlandet. Til slutt håper vi å dyrke 50 000 tonn laks, og bli notert på Oslo Børs om noen år.

Bjørkan erkjente at foreløpig få mennesker har lykkes med å oppnå storskala produksjon i landenheter, så han planlegger å være konservativ når det gjelder lagertetthet.

“Vi har sett andre operatører lagre fisken opptil 90 kilo per kubikkmeter, men vi vil lagre dem på 50-70 kilo per kubikkmeter og følger nøye med på fremdriften,” sa han.

Planen er å ta inn store steinblokker for etterbehandling først, slakter dem og skjærer dem ved hjelp av lokale veivisere.

“Når vi kan produsere i stor skala, vil det være på tide å se på å produsere vårt merkenavn laks, og kanskje ha våre egne fasiliteter, men det er en lang vei å gå,” sa han.

Selskapet er allerede i diskusjoner med fôrleverandører, med en kort presentasjon av spesialisert fôr laget med sertifiserte bærekraftige ingredienser. Selskapet har også hatt foreløpige diskusjoner med Aquaculture Supervisory Board om miljømerkingskrav for sertifisering.

“Hvis det var mulig å dyrke land-sertifisert organisk laks, ville vi målrette mot dette markedet, men gjeldende regelverk imøtekommer ikke nye fremskritt innen teknologi,” sa Bjorkan. “Det er et paradoks at organisk sertifisering ser på fiskens velvære, men ikke adresserer bærekraft, og vi mener dette er viktig for å oppfylle verdens fremtidige miljø- og proteinbehov.”

READ  Norge godtar å øke avgiftene for gjenvinnbare produkter

Bjorkan sa at han er opptatt av å gjøre prosjektet til en sirkulær økonomimodell, og ser på muligheten for å bruke slam produsert av gården til å dyrke grønnsaker.

“Fiskeproduksjonsavfall er rik gjødsel,” sa han. “Teoretisk kan du dyrke omtrent 7 kilo grønnsaker for hvert kilo produsert fisk, så i stedet for å transportere tomater fra Spania, kan vi dyrke dem lokalt.”

Bjørkan sa at han mener å øke bærekraftsinformasjonen ikke bare handler om produksjon, men også om å engasjere lokalsamfunnet, og han er i ferd med å lage et investeringsmiddel som gjør det mulig for lokalsamfunn å bli små investorer i selskapet. Imidlertid sa han at selskapet allerede har en sterk investorbase, inkludert Roald Dolmen’s

RODO Invest, som tidligere i år injiserte kapital for å finansiere søknadsprosessen for konstruksjons- og ingeniørarbeid. RODO Invest eier nå 33,3 prosent av selskapets aksjer.

Tidligere SalMar-sjef og nåværende styremedlem i Nova Austral Yngve Myhre har også investert i prosjektet i år, sammen med milliardæren Brynjar Kristian Forbergskog, gjennom selskapene Nima Invest og Saturn Invest. Begge ble viktige rådgivere for styret, ifølge Björken.

“Med Brynjar og Yngve på laget har vi økt effektiviteten hos Gaia Salmon. Vi verdsetter deres erfaring, kunnskap og investeringer i selskapet, noe som vil være avgjørende for suksessen.

Gaia Salmon har bygget et sterkt team for å komme prosjektet videre, og utnevnte nylig den erfarne bakkeoperatøren Tord Teigstad som sin driftsleder, ifølge Björkan.

“Dette var en veldig god mulighet til å avvise det. Det er et veldig spennende prosjekt som jeg gleder meg til å jobbe med,” sa Tijstad.

READ  Knuste den norske salget av alkohol i 2020

Bjorkan sa at han var spent på å være med på å skrive et nytt kapittel i Norges lange og stolte historie om jakt og havbruk.

“Folk har høstet fra havet her i mer enn 9000 år, og vi har tenkt å fortsette den arven,” sa Bjorkan.

Foto innsendt av Bjarne Bjørkan / Gaia Salmon